«Må det være ribbe?» Ender med å servere ribba – uten svor selvsagt, men med asiatisk glaze med søt soyasaus, chili, hvitløk og sitrongress.

Hjelper de andre med tips og tar en ekstra runde på butikken så flere får glede av supertilbudet som ikke alle har fått med seg. Skryter av naboens ribbe og mener at den sikkert er bedre enn den han selv laget.

Diskuterer og klargjøre hele julemiddagen og sikrer tilslutning – alle får sitt tilbehør, her blir det surkål, julepølse, medisterkaker, mandelpoteter, sjy, rosenkål, gulrøtter, svisker, rødbeter og flere sorter sennep med varierende styrke. Svigermor tar med sossissene, og bror med egenproduserte sylteakurker.

Det ble veldig travelt før jul, ribba kjøpes lille julaften, men vurderte sterkt å kjøpe ribbe fra catering i år. Ble ferdig akkurat i tide etter å ha funnet et par tjuvtriks på nettet for hurtig steking av ribbe.

Gjør en grundig vurdering av fordeler og ulemper med tynnribbe, midtribbe og familieribbe, setter dette opp mot torsk, lutefisk og pinnekjøtt. Etter lang tid velger hun familieribbe av Hampshiresvin som et solid og vel gjennomtenkt alternativ.

Ringer en bekjent som i fjor kunne fortelle om en fantastisk oppskrift han hadde prøvd. Mister litt av interessen når han kommer til punkt 8 i den detaljerte oppskriften og tar et par snarveier, men er den første til å legge bilde på facebook når ribba er klar. (ingen kan se at svoren ikke ble sprø).

Kjøper inn ribbe i god tid, bruker bestemors oppskrift for tynnribbe. Slik har vi alltid gjort det.

Går metodisk til verks, svoren er perfekt rutet med linjal i eksakt dybde. Demonstrerer virtuos bruk av steketermometer, 233 under damping, ned til 200 eksakt under steking og opp til 255 på slutten med en touch grill. Det blir travelt mot slutten, julegjestene må vente, men svoren blir perfekt.

Leser seg opp på ribbesteking i november og kan legge grundig ut om forskjellene på tynnribbe, midtribbe og familieribbe, kan også fortelle at ribbe slett ikke var vanlig før krigen.