Rapport fra en leder
Vi fikk det liksom ikke til å flyte. Noen ganger gikk det bra, men ofte ble det irritasjon og dårlig stemning. Vi snakket forbi hverandre, noen lyttet ikke ferdig og andre ble kantete. Ofte tror jeg det var omtrent slik:
| Kari kunne bli litt hissig og utålmodig, mens Frank pekte på uklarheter vi måtte drøfte nærmere. Jon var litt enig med begge, men mislikte tonen og unndro seg for å mene noe særlig. Bente synets det er for mye møter og prat og vil tilbake til arbeidet. Med Belbin ble vi flinkere til å forstå og rydde opp i stilkonfliktene. Vi fjernet ikke all irritasjon, men satte navn på den og lot den bli lovlig. Med Belbin kom roller med ulike styrker og svakheter tydelig fram. Kari brukte sine egenskaper som Pådriver og ble opplevd provoserende når hun ble utålmodig. |
 |
Frank trivdes best når han kunne tenke igjennom alle alternativene og framsto som en Analytiker.Han opplevde at Kari ikke ville lytte til gode refleksjoner. Stakkars Frank likte å ta rollen som Lagspiller og ville helst bidra til en god stemning og ikke skape ytterligere splittelse ved å ta stilling til hvem som hadde rett. Dermed ble han hyggelig, men veldig utydelig.
| Etter kartlegging og gjensidig presentasjon av hverandres teamroller snudde vi tankemønstre. Vi satt navn på situasjonene som oppsto og ble bedre til å bruke hverandres egenskaper på en god måte. Kari kunne lytte ferdig, samtidig som Frank ble flinkere til å forstå når nok var nok. Jon passet fortsatt på at teamet hadde en god stemning, samtidig som han oftere brukte andre sider av seg, han var drivende god på kvalitetssikring bare han fikk ansvaret. Bente slapp til med sine evner til praktisk planlegging. Resultatet var bedre arbeidsmiljø og mer effektivitet |
 |
